«Å spise er en opprørshandling»

Ifølge Hollywood og sosiale medier er 90-tallet tilbake, og enda en gang er kvinners kropper redusert til bare en trend, eller ligger det noe mer bak?

Hollywood poserer som skjeletter på den røde løperen, catwalken i Paris er under moteuka fylt med fliser av modeller, og språket vårt rundt kropp har endret seg. Kommentarer som «hvor er midja di?» og «du kommer til å blåse bort» har blitt trendy på sosiale medier. Uten tvil er 90-tallets heroin ideal chic tilbake.

Om det kom gjennom Ozempic og slankepiller, eller gjennom fikseringen alle for tiden har på proteiner og pilates vet ikke jeg, men det jeg vil våge å påstå er at det er større enn det.

Først og fremst er kroppen din nettopp det, kroppen din. Den er en sekk av bein, blod og organer som gjør det du ber den om. Den bærer deg dit du skal. Vi er alle så mye mer enn bare kroppene våre, men vi må behandle dem godt for at vi skal fungere i hverdagen. Kropp er ikke en trend, det er en kropp.

Så hva skjer når tynn blir det nye populære, og unge sårbare folk begynner å sulte seg selv? The Minnesota Starvation Experiment er et nokså kjent eksempel på hva som kan skje. Eksperimentet tok 36 engasjerte, aktive menn og satte dem på en diett. Det var tre faser, hvor de først spiste vanlig, så seks måneder med 1500-1800 kalorier hver dag, og en rehabiliteringsfase med 2-3000 kalorier hver dag. Resultatet viste at mens de var på dietten, sank energinivået betydelig, mennene ble apatiske, deprimerte og irritable. De mistet interessen for sosiallivet sitt, sex, jobb, studier, og flere trakk seg fra verv og andre ting de var engasjert i.

Den interessante delen av eksperimentet var rehabiliteringsfasen, hvor disse mennene nå spiste nok kalorier til å holde dem gående. De gikk opp i vekt etter noen måneder, men den mentale rehabiliteringen tok mye lenger tid. Så, selv om mennene i teorien var tilbake til tiden før dietten, var de nå besatt av kalorier og mat, og for noen tok det flere år før de begynte å ta initiativ igjen, og før de gikk tilbake til de interessene de hadde før dietten.

Med andre ord, sult er en veldig effektiv måte å gjøre folk så svake, usikre, og så inn i sitt eget hode at de ikke har overskudd til å bry seg om ting som skjer i verden rundt seg. Når man sulter, har man ikke energi til å kjempe, til å si ifra eller stå imot. Derfor brukes sult hyppig i krig som et våpen.

Så hvorfor presser Hollywood tynn som skjønnhetsstandard når vi ikke er i krig? Skjønnhetstrender som kommer til Norge kommer i stor grad fra USA. Vi ser på filmene Hollywood lager, vi følger TikTokere fra USA, og vi konsumerer så historisk mye innhold at vi knapt tenker selv lenger. Selvsagt blir vi påvirket. Tilfeldigvis er USA også et land som for tiden driver med mye politisk ugang. Kidnapping av Venezuelas president, bombing av Iran, ICE, og utgivelsen av Epstein-filene, hvor ingen amerikanere har blitt arrestert etter at filene ble offentlige.

Det har vært flere protester i USA mot regimet, men jo flere som tar del i den veldig trendy diettkulturen, jo færre folk er det som gidder å protestere. Som følge av dette er det færre folk regimet må svare for, folket aksepterer det staten legger frem som lov, og regimet får stadig friere tøyler til å holde på slik de selv ønsker.

Jeg vil understreke at innlegget kun er en teori basert på observasjoner av popkultur gjennom sosiale medier, med linjer dratt til dagens politikk. Likevel, finnes det noen smartere måte å ha kontroll over en befolkning enn å få dem til å sabotere seg selv, og tro det er sin egen idé?

Spis, og gjør opprør.