Slik jukset studentene i fjor

«Selvfølgelig! Her får du alle svarene med utregning, slik at du enkelt kan kopiere dem»

«Gemini kan gjøre feil, inkludert om personer, så dobbeltsjekk svaret»

Dette er utdrag fra eksamener som ble levert i 2025 ved Universitetet i Innlandet. Totalt var det 33 saker oppe i universitetets nemd for studentsaker. Det er disse som avgjør hva som er fusk og ikke. Alle fuskesakene endte med utestenging og annullering av eksamen.

I én sak var to personer involvert, så totalt ble 34 studenter utestengt på bakgrunn av saker behandlet i 2025. Kladden har fått innsyn i alle disse sakene.

Notater i ordbok

Tidlig i 2025 behandlet nemnda en fuskesak ved Universitetet i Innlandet. Studenten var masterstudent i økonomi og ledelse, med fordypning i økonomistyring.

Studenten møtte med to ordbøker som egentlig ikke var lov å bruke på denne eksamenen, og hadde ikke fått innvilget ordbok som tilrettelegging på forhånd. Likevel ble ordbøkene godkjent i rommet som akutt tilrettelegging.

Da sensorene kontrollerte ordbøkene, fant de håndskrevne notater i den ene. Notatene var på åtte sider og var relevante for faget og eksamen.

Studenten sa først at ordboka var lånt og at hen ikke visste om notatene. Notatene ble tatt bort, og studenten fikk velge om hen ville fullføre eksamen, noe studenten gjorde.

Senere innrømmet studenten at forklaringen ikke stemte, og at notatene var skrevet av studenten selv. Studenten skrev også at hen ble redd og opprørt i situasjonen i lokalet, handlet raskt, og ba om å få bygge opp tillit igjen.

Nemnda landet på at dette var forsettlig fusk, og la vekt på at studenten var en erfaren masterstudent. De mente framgangsmåten framsto som et forsøk på å bruke tilrettelegging for å fuske. Nemnda annullerte eksamen og vedtok utestenging i to semestre.

Kunstig intelligens

Den dominerende årsaken til at folk blir tatt for juks, er bruk av kunstig intelligens. Vel over halvparten av alle fuskesakene gjelder bruk av KI.

I flere tilfeller har sensor blitt mistenksom på måten deler av teksten har blitt skrevet. Gjerne er det fet skrift på enkeltord, utstrakt bruk av punktlister, og tabeller uten rutenett som har gjort sensorene mistenksomme.

I andre tilfeller har studenten rett og slett glemt å fjerne det ferdige svaret som følger med fra KI-verktøyet.

En bachelorstudent ved økonomi og administrasjon leverte inn et regneark som inkluderte følgende formuleringer:

«Selvfølgelig! Her får du alle svarene med utregning, slik at du enkelt kan kopiere dem»

«Kopier og lim inn direkte i din besvarelse!»

En annen gjenganger er at studenter refererer til kilder som ikke eksisterer. Ett eksempel er en student som viste til en bok med tittelen «Interseksjonalitet – betydninger og anvendelser» (2016) flere ganger, men der verken sensorer eller bibliotek fant tegn til at boka eller forfatterne faktisk fantes.

I en annen sak hadde en kvinnelig bachelorstudent over 60 kildehenvisninger, og gjennomgang viste at alle var feil eller handlet om helt andre tema enn det studenten skrev om. Nemda konkluderte med fusk også her.

Telefon i lomma

En mannlig bachelorstudent ved universitetet ble i fjor felt for ulovlig hjelpemiddel på eksamen.

Rundt 30 minutter ut i eksamen fikk studenten IT-problemer, og da ble det oppdaget at studenten hadde telefonen i bukselomma.

Studenten forklarte at han hadde en veldig hektisk start på eksamensdagen. Det hadde snødd, og studenten hadde feilberegnet tiden. Dette førte til at han kom for sent til eksamenslokalet. Han forklarte til fakultetet at han derfor ikke fikk med seg beskjeden om å legge bort telefonen.

Han sa også at han ikke var klar over at telefonen lå i lomma. I tillegg hevdet han at han hadde planlagt å levere blankt for å få kontinuasjonseksamen, og at det viste at han ikke hadde fusket.

Nemnda konkluderte dog med at vilkårene for fusk var oppfylt, og at studenten handlet uaktsomt ved å ha telefonen tilgjengelig. Reaksjonen ble annullering av eksamen og utestenging i ett semester.