Slik jukset studentene i fjor

«Selvfølgelig! Her får du alle svarene med utregning, slik at du enkelt kan kopiere dem».

«Gemini kan gjøre feil, inkludert om personer, så dobbeltsjekk svaret».

Dette er utdrag fra eksamener som ble levert i 2025 av studenter ved Universitetet i Innlandet. Totalt var det 33 saker oppe i universitetets nemd for studentsaker. Dette er nemda som avgjør hva som er fusk og ikke. Alle fuskesakene endte med utestenging og annullering av eksamen.

I én sak var to personer involvert. Totalt ble 34 studenter utestengt på bakgrunn av saker behandlet i 2025. Kladden har fått innsyn i alle disse sakene.

Notater i ordbok

Tidlig i 2025 behandlet nemnda en fuskesak noe uvanlig fuskesak ved universitetet. Studenten var masterstudent i økonomi og ledelse, med fordypning i økonomistyring.

Studenten møtte med to ordbøker som egentlig ikke var lov å bruke på denne eksamenen. Vedkommende hadde ikke fått innvilget ordbok som tilrettelegging på forhånd. Likevel ble ordbøkene godkjent i rommet som akutt tilrettelegging.

Da sensorene kontrollerte ordbøkene, fant de håndskrevne notater i den ene. Notatene var på åtte sider og var relevante for faget og eksamen.

Studenten sa først at ordboka var lånt og at hen ikke visste om notatene. Notatene ble tatt bort, og studenten fikk velge om hen ville fullføre eksamen, noe studenten gjorde.

Senere innrømmet studenten at forklaringen ikke stemte, og at notatene var skrevet av studenten selv. Studenten skrev også at hen ble redd og opprørt i situasjonen i lokalet, handlet raskt, og ba om å få bygge opp tillit igjen.

Nemnda landet på at dette var forsettlig fusk, og la vekt på at studenten var en erfaren masterstudent. De mente framgangsmåten framsto som et forsøk på å bruke tilrettelegging for å fuske. Nemnda annullerte eksamen og vedtok utestenging i to semestre.

Telefon i lomma

En mannlig bachelorstudent ved universitetet ble i fjor felt for ulovlig hjelpemiddel på eksamen.

Rundt 30 minutter ut i eksamen fikk studenten IT-problemer, og da ble det oppdaget at studenten hadde telefonen i bukselomma.

Studenten forklarte at han hadde en veldig hektisk start på eksamensdagen. Det hadde snødd, og studenten hadde feilberegnet tiden. Dette førte til at han kom for sent til eksamenslokalet. Han forklarte til fakultetet at han derfor ikke fikk med seg beskjeden om å legge bort telefonen.

Han sa også at han ikke var klar over at telefonen lå i lomma. I tillegg hevdet han at han hadde planlagt å levere blankt for å få kontinuasjonseksamen, og at det viste at han ikke hadde fusket.

Nemnda konkluderte dog med at vilkårene for fusk var oppfylt, og at studenten handlet uaktsomt ved å ha telefonen tilgjengelig. Reaksjonen ble annullering av eksamen og utestenging i ett semester.

Kunstig intelligens

Den dominerende årsaken til at folk blir tatt for juks, er bruk av kunstig intelligens. Vel over halvparten av alle fuskesakene gjelder bruk av KI.

I flere tilfeller har sensor blitt mistenksom på måten deler av teksten har blitt skrevet. Gjerne er det fet skrift på enkeltord, utstrakt bruk av punktlister, og tabeller uten rutenett som har gjort sensorene mistenksomme.

I andre tilfeller har studenten rett og slett glemt å fjerne det ferdige svaret som følger med fra KI-verktøyet.

En bachelorstudent ved økonomi og administrasjon leverte inn et regneark som inkluderte følgende formuleringer:

«Selvfølgelig! Her får du alle svarene med utregning, slik at du enkelt kan kopiere dem»

«Kopier og lim inn direkte i din besvarelse!»

En annen gjenganger er at studenter refererer til kilder som ikke eksisterer. Ett eksempel er en student som viste til en bok med tittelen «Interseksjonalitet – betydninger og anvendelser» (2016) flere ganger, men der verken sensorer eller bibliotek fant tegn til at boka eller forfatterne faktisk fantes.

I en annen sak hadde en kvinnelig bachelorstudent over 60 kildehenvisninger, og gjennomgang viste at alle var feil eller handlet om helt andre tema enn det studenten skrev om. Nemda konkluderte med fusk også her.

Erfarne studenter

Et gjennomgående mønster i sakene er at de som tas for fusk, sjelden er ferske studenter som ikke kjenner reglene. En overveldende majoritet av sakene gjelder tredjeårsstudenter på bachelornivå eller masterstudenter.

Nemnda bruker konsekvent dette som et skjerpende moment: Jo lenger man har studert, desto strengere forventes man å etterleve aktsomhetsplikten. Annullering av eksamen og to semesters utestenging ser ut til å være normen for forsettlig fusk.

Enorm økning

Etter en opptelling kommer studentredaksjonen fram til at 21 av 33 fuskesaker ved Universitetet i Innlandet i 2025 handlet om KI juks. TV 2 har gått gjennom de samme tallene, og gjorde tilsvarende opptelling for 2024. Da gjaldt bare fire saker KI juks.

Det betyr at antallet saker har økt med 425 prosent på ett år.

Også nasjonalt har økningen vært kraftig. Antallet studenter som ble felt for KI fusk steg fra 95 til 190 i 2025.

– Det er ikke bra at antall studenter som felles for KI fusk øker. Juks er ikke lov, og det er viktig at det får konsekvenser, sier forsknings og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til TV 2.

I mars 2025 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg som skal undersøke hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning. Rapporten er ventet høsten 2025. Like før jul varslet utvalget likevel noen av rådene sine til TV 2. Blant annet fraråder de universitetene å bruke hjemmeeksamen.

– Bruk av KI i eksamenssammenheng er et voksende problem. Studentene har sitt ansvar, men det er hovedsakelig utdanningsinstitusjonene som må på banen, sier utvalgsleder Anders Malthe Sørenssen til TV 2.